Om Mjøsbåtarkivet

Mjøsbåtarkivet er en liten frivillig forening med fokus på dokumentasjon og formidling av små trebåter på Mjøsa. Informasjonen vi samler inn om båter deler vi fortløpende under Mjøsbåter .

Formål
Mjøsbåtarkivet dokumenterer og formidler trebåter bygget ved eller brukt på Mjøsa (mjøsbåter). Arkivet prioriterer kulturvern av små trebåter hovedsakelig brukt til fritid og fiske fra sent 1800-tallet til i dag. Det inkluderer alle typer robåter, motorbåter og seilbåter i tre, eid av enten private eller offentlige institusjoner. Fokus er på små trebåter fordi de ofte blir oversett i kulturvernsammenheng. Mjøsbåtarkivet henter informasjon fra særlig tre kilder: trebåter (materiell kulturarv), båtbyggere, og brukere og eiere av båter (immateriell kulturarv). I et større perspektiv ønsker Mjøsbåtarkivet å styrke bevisstheten om trebåtkulturen i tilknytning til Mjøsa og stimulere til mer bygging og bruk av trebåter. Mjøsbåtarkivet er registrert med organisasjonsnummer 918 308 768.

Et formidlende arkiv
Arkivet jobber for å dele mest mulig av innsamlet materiale. Formidlingen skal inspirere flere privatpersoner til å dele informasjon, foto, og fortellinger om sin båt i et naturlig bruksmiljø. Synliggjøring av denne kulturarven til en bred allmennhet bidrar til økt status, som i sin tur kan bidra til bevaring av båtene i seg selv (materiell kultur), men også økt bruk og bygging av dem (immaterielle praksiser) (Strøm 2010). Ønsker du å registrere din trebåt eller har du annet materiale å dele med arkivet, se kontakt .

Småbåter som kulturarv
De fleste trebåtene rundt Mjøsa eies av privatpersoner, mens et lite utvalg mjøsbåter finnes i lokale museer (Norsk Skogmuseum, Mjøsmuseet, Hedmarksmuseet, og Maihaugen). Det betyr at de fleste mjøsbåtene er i jevnlig bruk og slites hvert år (Christensen 1993). Mjøsbåtarkivet er opprettet for å drive kulturminnevern av en småbåtkultur som i hovedsak drives av lokalbefolkningen rundt Mjøsa. Denne formen for kulturvern av små trebåter ble foreslått av Forbundet Kysten (2009) og  Riksantikvaren i 2010:

Kulturminneforvaltningen har behov for en langt bedre oversikt over innlandets så vel som kystens små og åpne båter. [...] De mange små og åpne båtene som er i bruk rundt om i landet er ofte del av et større, autentisk kulturmiljø. Det kan i mange tilfeller være formålstjenlig å bevare båten som del av et slikt bruksmiljø (Riksantikvaren 2010, s. 40).

Arkivets innhold
Databasen med registrerte mjøsbåter utgjør kjernen i Mjøsbåtarkivet. Her er over 120 båter registrert. Om lag 90 % av disse er i privat eie. Foto utgjør over 600 digitaliserte dias fra 1997-2000, og over 1100 digitale opptak fra perioden 2012-2016. Båtene er registrert med opplysninger om bruk, lengde, bredde, byggemetode, båttype, sted for bruk, restaurering, og eieropplysninger. De 87 første båtene er registrert i perioden 1997 – 2000 under Norsk Skogmuseums prosjekt 'Indre Østlandets trebåter' (se Skjærbakken 2005 i Bibliografi ).

Båtene dokumenterer båtbyggertradisjon for historiske båtbyggernavn som Antonsen, Kindlien, Holthe (Gjøvik), Karl, Rolf og Thorleif Holland (Hamar), Oscar «Krogen» Andreassen (Strandlykkja, Stange), Odd Skundberg (Nes, Ringsaker), men også nåtidig båtbyggevirksomhet som Nes Trebåtverksted (Ringsaker), og  tiltak fra privatpersoner og fiskeforeninger. Materialet forteller om nåtidig og historisk bruk av Mjøsa som ferdselsåre, rekreasjonsområde, og til en viss grad tilleggsnæring.

De ulike båttypene er en blanding av lokal tradisjoner med innflytelse fra øvrig innland og kyststrøkene. Spredning av båttradisjoner vises blant annet gjennom det store antallet kommuner båtene enten befinner seg i eller er bygget i: Hamar, Løten, Elverum, Stange, Ringsaker, Elverum, Åmot, Trysil, Tolga, Tynset, Eidsvoll, Hurdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Sel, Gjøvik, Østre Toten, Sør-Fron, Rana, Mandal, og Oslo.

Begrepet 'mjøsbåt' brukes ulikt av ulike personer og miljø. Noen avgrenser det til alle båter i ferdsel på Mjøsa, mens andre mener det referer til mer historiske båttyper i tre som spissbåten. Mjøsbåtarkivet har en bred tilnærming til mjøsbåtbegrepet og inkluderer alle trebåter bygget ved eller brukt på Mjøsa.

Mjøsbåtarkivet har avtale om årlig avlevering av digitalt arkivmateriale til Norsk Skogmuseum, som foretar registrering i Asta og Arkivportalen. Dette sikrer at dokumentert materiale bevares for ettertiden i tråd med arkivfaglige standarder.

Arkivet inneholder også materiale som foreløpig ikke videreformidles:
-Intervjuer og dokumenter fra informanter og båtbyggere
-Digitale utgaver av historiske foto av mjøsbåter og mjøsbåtkultur

Om registreringene
Dokumentasjonen av båtene er foretatt under varierende forhold med begrenset tid og ressurser. Foto og tekst har derfor varierende kvalitet, men vi mottar gjerne oppdateringer fra publikum i form av tekst og bilder (se kontakt ). Fremfor å vente flere år på bedre datagrunnlag har Mjøsbåtarkivet valgt å formidle materialet som viser at mange båter er lagret under ugunstige forhold og slites litt for hvert år.

I de tilfellene der eiere og informanter har vært tilgjengelig har vi valgt å notere deres navnevalg og kategoriseringer av båttypene (for eksempel kindlienbåt, spissbåt, plattgatter osv). Der eier ikke har kunnet oppgi informasjon er navn og båttype et resultat av erfaringer og praksis hos den som gjorde registreringen. Båter kan kategoriseres på mange måter og det er vanskelig å være helt konsekvent. Der det er tilgjengelig har arkivet valgt å gjengi lokale navn på båttyper og ulike deler av båten.

Foto er en viktig del av registreringene og Mjøsbåtarkivets nettsider legger vekt på den visuelle framstillingen av båten. Mange av de tidlige registreringene fra 1999-2000 er dokumentert med noen få diasfoto. Senere registreringer fra 2012 er gjort med digitale foto med tildels svært mange detaljerte bilder. Et trent øye eller en som planlegger å bygge egen båt vil kunne lese mye informasjon fra disse bildene.


Kilder

Christensen, Arne Emil (1993). Innlandsbåtene, spennende, men lite kjent. Årbok for Norsk skogbruksmuseum: skogbruk, jakt og fiske, 96, 229-243.

Forbundet Kysten (2009). Hvordan hensynet til små og åpne båter best kan ivaretas. En utredning av Forbundet KYSTEN i forbindelse med arbeidet med nasjonal verneplan for fartøyer. Riksantikvaren: 2010

Riksantikvaren (2010). Nasjonal verneplan for fartøyer 2010 - 2017. Riksantikvaren: Oslo

Skjærbakken, Espen (2005). Indre østlandets trebåter: langs Glommavassdraget og østlige deler av Drammensvassdraget. Norsk Skogmuseum: Elverum

Strøm, Beate (2010). Immateriell kulturarv i Norge: en utredning om UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003 om vern av den immaterielle kulturarven. Oslo: Norsk Kulturråd.